Inspirasjon for 2016

Comment

Inspirasjon for 2016

Vi i Konsonant ønsker alle et kreativt nytt år, et år der vi skaper, våger å tenke nytt, et år der fastsatte mønstre brytes og nye veier utforskes.

 

Som en liten inspirasjon vil vi anbefale 3 bøker som kan være med å på å hjelpe deg til å skape i året som ligger foran.

1. Steal like an artist av Austin Kleon

Morsom og god bok om å kombinere ideer og remixe.

2. InsightOut av Tina Seelig

Tina er professor ved Stanford University og skriver veldig bra om prosessen fra ide til implementering.

3. Myths of creativity av David Burkus

David er skribent for Harvard Business Review, Forbes, PsychologyToday and 99U. På tide å avlive mytene om kreativitet så er dette boka.
 

Comment

Comment

Grønn av misunnelse

Har du noen gang møtt folk som er flinkere enn deg? Som kan det du er best på enda bedre? Det skjer jo med de aller, aller fleste av oss. I vennegjengen er du kanskje den beste til å spille fotball. Men i byen du bor i er du det mest sannsynlig ikke. For ikke å snakke om hvis du skal sammenligne dine fotballferdigheter med de beste i landet, eller Europa, eller verden. 

Sistnevnte har blitt så tilgjengelig at det er fort gjort å sammenligne seg med alt og alle. Og når man kombinerer det med behovet vi har for å markere oss, både i sosiale medier og på jobb, er det naturlig å måle sine ferdigheter, ideer og karrierer med hva andre har fått til. Da oppdager mange at de kanskje ikke strekker helt til. 

For hvis vi er helt ærlige med oss selv - så er den naturlige responsen inne i oss når en eller annen kollega kommer på en genial idé; Aaah, skulle ønske det var JEG som hadde den ideen. Jeg har i hvert fall vært innom den tanken. 

Dette er ikke et innlegg om misunnelsesmestring. Men det som jo ofte skjer med oss mennesker er at vi legger merke til hva andre utmerker seg med, også glemmer vi veien de har gått på for å komme dit. Vi ønsker å gi deg to tanker som kan være med på å forandre dette: 

1. Arbeidskollegaene dine er laget ditt. Noen ganger må du stå å se på at andre på laget slår en genial pasning. Andre ganger er det du som åpner hele forsvaret - eller scorer det avgjørende målet. For å få til noe sånt i næringslivet kan Nils Arne Eggens velklingende ord samhandling overføres til hvordan en ideell kreativ prosess foregår. En "samskaping", der vi sammen skaper idene, fører til at kreative prosesser blir mer en lagsport enn et kappløp.  

2. Risiker selv. Det starter med mengde: For å komme med EN god idé, må du tørre å komme med mange dårlige. Du må risikere at noen av ideene dine ikke er gode nok. Mange av de mest kreative jeg har jobbet med har også kommet med mange rare ideer - som ikke har noe særlig for seg. Fellesnevneren for disse "kreative geniene" er at de har lav terskel på å si det de tenker. Hvis du begynner med det, vil du oppleve å enten score mål, slå en genial bakromspasning, eller få ballen videre slik at noen andre på laget gjør noe bra med den. Så få fart på den ballen! 

Comment

Finn nye veier

Comment

Finn nye veier

I sin bok, Medici effekten, skriver forfatteren Frans Johansson at våre tanker har en tendens til å arbeide gjennom assosiasjoner mens de også har en tendens til å følge fastsatte mønstre. Tankene våre følger de assosiasjonene de er vant til å følge, som ofte bringer de minst kreative og innovative løsningene.

Det å følge vante assosiasjoner har sine store fordeler, men det har også sin pris.

”Mønstre er viktige og avgjørende for produksjon, men ofte hemmende i forhold til innovasjon”.

Det hemmer vår evne til å tenke bredt og kreativt. Vi hopper for raskt til konklusjoner og skaper hindringer for alternative måter å se situasjoner på.

 

Hvordan  kan vi bryte disse mønstrene slik at det kan åpnes opp for en bredere og mer kreativ tenkning.

Utsett deg for forskjellige inntrykk og kulturer:

Gjennom ulike inntrykk og opplevelse av kulturer kan du lettere unngå fastsatte mønstre. Det er lett å velge inntrykk og kulturer som bekrefter det vi allerede vet eller antar. Gjennom å bevist utsette seg for andre typer inntrykk vil nye assosiasjoner dannes og gamle antagelser utfordres. Ved å være klar over dette vil sannsynligheten for å se situasjoner fra flere perspektiver øke.

 

Eksperimenter :

Mange innovatører tenderer mot å være selvlærte. Dette innebærer at de har tilnærmet seg fagfelter på en annen måte enn den konvensjonelle, akademiske tilnærmingen. Det hjelper dem til å bryte de assosiative grensene som kompetanse bygger. Dette tyder på at det er fornuftig å bruke tid på å lese, lære og eksperimentere uten veiledning fra instruktører, kollegaer og eksperter. Dette bør skje i tillegg til formell kompetanse

 

Snu forutsetningene:

Det å tvinge frem et  sammenbrudd av assosiative barrierer, betyr at vi må omdirigere sinnet til å ta uvanlige veier, mens vi tenker på en situasjon eller et problem. En av de mest effektive måter for å utføre dette på, er å utfordre antagelsene ved å snu forutsetningene. Lek med forskjellige perspektiver. Poenget med dette er ikke å komme opp med en bestemt ide, men å frigjøre sinnet og unnslippe naturlige mønstre.

Comment

Drepende innstilling

Comment

Drepende innstilling

Har du noen gang vært med i en brainstorm eller idémyldring der man skal tenke ut nye ideer eller løse et problem? Det kan være kjempegøy og faktisk gi deg energi, og det kan være helt grusomt.

Jeg har jobbet i såkalt kreative bransjer i mer enn 10 år og vært i utallige idemyldringsmøter. Noen ganger føler jeg at jeg kommer med verdens beste forslag – og blir sånn tatt imot også. Andre ganger virker det som om det jeg sier faller helt igjennom. Hvorfor er det sånn?

Det kan jo selvfølgelig bety at ideen i utgangspunktet ikke er spesielt god – at ingen andre likte det jeg sa, fordi det rett og slett var et dårlig forslag. Ofte er det imidlertid slik at selve kulturen i møtet er feil. Her kommer to grunner til at ting går skeis:

Risikoen for å ta feil hindrer oss i å komme videre.                                                                  

Jeg har vært i drodlemøter der det var nærmest helt stille - ingen kom med svar på problemstillingen. Det betyr ikke at vi ikke hadde noen gode ideer.  Å si hva man mener eller tenker er personlig.. Det henger ikke bare sammen med å være kreativ. Det handler også om selvtillit, og tillit til de andre rundt drodlebordet. Hvis du er redd for at kollegaene ikke liker ideen din er sjansen stor for at du aldri deler den. Selvsensuren kommer fra dårlig selvtillit eller en dårlig kultur for å ta imot andres ideer, og de to tingene henger ofte sammen.

Vi heier bare på våre egne ideer.                                                                                                     

Du vet hvordan det er når du skal hilse på folk for første gang – og du kun konsentrerer deg så mye om ditt eget navn at du ikke får med deg hva vedkommende heter? Sånn er ofte idemyldring. Vi er kun opptatt av å få frem våre egne ideer. Vi hører egentlig ikke hva de andre sier. I tillegg vil vi veldig gjerne at vår idé skal kåres til den beste.

Det finnes en oppskrift for å endre denne kulturen. Vi må skifte fokus fra å først og fremst fremme ”min idé” til å skape den beste ideen sammen. Det gjør vi gjennom å faktisk lytte til hva den andre sier, og bygge videre på det fremfor å hele tiden fremme noe helt egenprodusert. Når jeg VET at folk faktisk hører på ideen min, og kanskje til og med bygger videre på den, øker det sjansen for at jeg våger å komme med forslaget. Ideen blir til i fellesskap, noe som også fører til at flere får eierskap – og det er ikke dumt når prosjektet skal utvikles videre.  

Comment

Cirka 98 % av fem åringer er utpreget kreative...

Comment

Cirka 98 % av fem åringer er utpreget kreative...

I 1968, utførte George Land en forskningsstudie for å teste kreativiteten til 1600 barn i alderen fra tre til fem år. Han brukte  den samme kreativitets testen han utviklet for NASA for å hjelpe de til å velge innovative ingeniører og forskere. Testen fungerte så godt han bestemte seg for å prøve den på barn. Han re-testet de samme barna ved 10 års alder, og igjen ved 15 års alder. Resultatene var forbløffende når det gjaldt hvor mange prosent som var utpreget kreative: 

Testresultater blant 5-åringer: 98% 
Testresultater blant 10 åringer: 30%
Testresultater blant 15-åringer: 12%
Samme test gitt til 280.000 voksne: 2%

"Det vi har konkludert med,» skrev Land, "er at ikke-kreativ adferd er lært."

Gjennom trening og bevisstgjøring er det mulig å gjenoppdage den kreativitet som de aller fleste av oss mistet et sted mellom barn og voksen. Tilrettelegging for dette er en av de viktigste ting vi kan gjøre i arbeidslivet og i organisasjonslivet. Kreativiteten er mulig å gjenoppdage for den som leter...

(Kilde: George Land og Beth Jarman, Breaking Point and Beyond San Francisco. HarperBusiness, 1993)

Comment

Comment

Bruk dagen

Vi mennesker er vanedyr. For de fleste av oss er dagene veldig like. Alarmen (les barna) lager lyd på samme klokkeslett hver morgen, vi kjører på med morgenrutiner som sjelden endrer seg - og for mange fortsetter den noe monotone hverdagen helt til man plutselig er i senga igjen. Intet nytt under solen der altså. 

 

Vi er rett og slett konforme! De fleste av oss trives med å gjøre det enklest mulig for oss selv. Og vi skal være glad for at hjernen tar mange ubevisste valg iløpet av en dag - hvis vi skulle gjort ALT annerledes hele tiden ville vi blitt utslitt. Problemet er at rutiner sjelden fører til nye ideer og nye opplevelser. 

Det er en klisje, men for å oppleve nye ting må man faktisk også gjøre noe annerledes. Det finnes  mennesker som aktivt bryter rutinene sine - slik at hjernen ikke går i sitt vanlige spor hele tiden. Det kan være så enkelt som å pusse tenna med motsatt hånd enn du vanligvis bruker. Kanskje prøve å finne en alternativ rute til jobben. Eller det kan være så enkelt som å legge ut sitt aller første blogg-innlegg. 

Prøv noe nytt i dag du også! 

Comment